Vinter på Venabygdsfjellet Bildet har jeg fått fra Lars Tvete, Venabu (klikk på det)

	N. Bølhøgda, Klopptjernet. (57882)		Vintersport (51943) bak N. Bølhøgda.
	Tverrhøgda i høstdrakt, (73249) sett fra nordvest.		Utsyn mot Rondane fra Tverrhøgda. (63205) Webskribenten med sin siberian husky Sermeq.

Meny:

• Hensikten med disse sidene.
• Kontakter/adresser/andre fjellsider/bildesider).
• Innledning og bakgrunn.
• Hvor er Venabygdsfjellet?
• Venabygdsfjellet eller Ringebufjellet, navnestrid, navneforvirring, eller rett og slett manglende lokalkunnskap.
• Eksempler på resultat av denne navneforvirringen.
• Grensene for Venabygdsfjellet, og litt om utsikten mot Rondane nasjonalpark.
• Om navnet Rondane (med bilder).
• Om navnet Venabygd.
• Om navnene Vålebrua og Ringebu.
• Dialektformer som forsvinner.

Hensikten med disse sidene

Kontakter på Venabygdsfjellet, linker til fjellsider/bildesider.

Tilbake til menyen

Innledning og bakgrunn

Her er ikke bare navneproblematikk, du vil finne mye annet artig stoff, om naturbøkene til Nils Viker, om Imsdalens historie, om Venabygd kirke m.m. Det vil etterhvert komme mange bilder fra denne fine fjellheimen mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, bilder som er komprimert i en teknikk slik at det ikke tar all verden av tid å laste dem ned, selv i fullt skjermformat.

Disse sidene er laget av Per Ingulf Lillevold, og vedlikeholdes av han på fritid, mens sidene befinner seg på web-tjeneren til Gjøvik Tekniske Fagskole, hvor forfatteren har EDB-ansvaret. Du kan kontakte han via E-post: per@lillevold.com

Internett datamaskiner skal ha et navn (hostname), ved GTF heter fem maskiner henholdsvis "ramstind", "muen", "kvanndal", "svabu" og "kvien". De fire første navnene stammer fra Venabygdsfjellet eller dets grenseområder, mens den siste (Kvien, Store Kvien, Høg-Kvia) er en typisk representant for Ringebufjellet. (Det finnes også en maskin ved navn "klopp", se under om Kloppbekken).

Forfatteren er fra Venabygda, og er spesielt opptatt av at gode navn og navnebruk i fjellet ikke skal ødelegges av at det nå i turistindustriens tidsalder kommer så mange utenfra, som ikke kjenner de lokale navn og navneskikker. Ikke minst er det et problem at dialektiske former ikke alltid lar seg overføre til skriftspråk av andre enn de som kjenner dialekten.

Bare tenk på Kvanndalen, en del av den er kalt Stor-Kvanndalen, denne flotte ravinen som skjærer seg ned i Flaksjølihøgda, som i mange år, på kart og skilt, ble hetende Kverndalen, fordi en utenbygds ikke helt kunne tolke det lokale "Kvæinndaln". Ravinen er en av landets mange kvannedaler, det har aldri stått noen kvern i denne dalen.

Kampanje for riktige navn hjelper, Statens Vegvesen har blitt flinke til å omtale "riksveg 27 over Venabygdsfjellet" i sine vegmeldinger, lokal radio på Lillehammer kommer seg etter hvert, hotellene bruker mer og mer Venabygdsfjellet i sin markedsføring, det skulle forresten bare mangle, nå når andre fjellområder i kommunen melder seg på i kampen om de fjellinteresserte.

På NGOs kart har Kloppbekken fått igjen sitt rette navn (het i mange år Klopptjernsbekken), og det korrekte navnet har kommet opp på høgda ovenfor Klopptjernet, navnet har jo alltid vært Bølhaugen, ikke Klopptjernshøgda, slik det noen år var på kartet, og fortsatt er på løypeskiltene.

Mye annet kan nevnes, men det viktigste er å endre bruken av navnet Ringebufjellet som spesifikt områdenavn for dette fjellpartiet. I bygda, ja i hele kommunen, har navnet alltid vært Venabygdsfjellet, og det bør det fortsatt være. Ringebufjellet er hele kommunens fjell, men også spesifikt brukt om søndre delen av Ringebu Østfjell, altså områdene rundt Friisvegen. Det vil du kunne lese om lengre nede, det har også nestor blant Norges naturfotografer, Nils Viker, vist med sin fantastiske bok om dette området, som han har laget sammen med imsdølen Hallvar H. Huset. Boken heter "Dal og vidde: Imsdalen, Ringebufjellet", og er utgitt i 1992.

Tilbake til menyen

Hvor er Venabygdsfjellet?

Venabygda, sumar 97 Foto: Torleif Haugødegård. (99065)

Venabygdsfjellet er et fjellparti mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Enkelt og greit kan vi si, at det er fjellområdene rundt riksveg 27, fra Venabygda i sørvest, der veien tar av fra bygdevegen ved den vakre Venabygd kirke (synlig til høyre på bildet over), og nesten til Enden i Sollia i nordøst. Den mest kjente fjelltoppen, synlig omtrent fra hele dette området, er Muen, 1424 m.o.h., mens høyeste fjelltoppen er Ramshøgda, 1463 m.o.h. Ramshøgda ligger delvis i Stor-Elvdal kommune, mens den øvrige delen av dette fjellområdet (det aller meste) ligger i Ringebu kommune.

Tilbake til menyen

Venabygdsfjellet eller Ringebufjellet, navnestrid, navneforvirring, eller rett og slett manglende lokalkunnskap?

Dette området har dessverre mer og mer blitt kalt bare Ringebufjellet, ut fra at dette ligger i Ringebu kommune. Dette er stor synd, og det er også ødeleggende for det virkelige Ringebufjellet, som er området rundt fylkesveien mellom Vålebrua (kommunesenteret i Ringebu) og Atna, omtrent fra sætergrenda Øksendalen og over til Hirkjølen på østerdalssida, langs den såkalte Friisvegen. Ringebufjellet og Venabygdsfjellet utgjør tilsammen Ringebu Østfjell. Den søndre delen av Ringebu Østfjell står ikke tilbake for Venabygdsfjellet i noen henseende, tvert imot, det er et enormt stort og vidt område, og det er herfra villmarksdalen Imsdalen skjærer seg ned, et område som sannsyligvis er noe av det mest unike og mest villmarkspregede vi har igjen i det indre østlandsområdet. Den kjente naturfotografen Nils Viker har laget en fantastisk bok (utgitt 1992) om Imsdalen og Ringebufjellet, der navnet Ringebufjellet benyttes korrekt om dette fjellpartiet (bortsett fra ett sted i boken, der han snakker om Ringebufjellet som hele fjellmassivet syd for Rondane, da inkluderer han også Venabygdsfjellet i dette begrepet). Det var i Ringebufjellet at professor J. A. Friis hadde sin jakthytte, der han felte reinsbukken som ble kongemiddag på Elstad i Ringebu den 13. august i 1860. Dette er beskrevet i Nils Vikers bok, en artikkel skrevet av imsdølen Hallvar H. Huset, under tittelen "Reinsbukken som ble kongemiddag". Denne bukken ble felt på toppen av en av de mange Gråhøgdene i området, Vesle-Gråhøgda, som ligger på tangen mellom Åstadalen og selve Imsdalen.

Tilbake til menyen

Eksempler på resultatet av denne navneforvirringen (både på godt og vondt):

• Mange sier at de skal kjøre Ringebufjellet for å spare kilometre når de skal fra Østlandet til Trøndelag, og mener da riksveg 27 Vålebrua-Enden. Ja, du sparer kilometre ved å kjøre Venabygdsfjellet!. Skulle de kjørt det virkelige Ringebufjellet skulle de kjørt Friisvegen, og den er stengt hele vinteren. Venabygdsfjellet kan også være stengt vinterstid (nattstengning), derfor har Statens Vegvesen ofte med denne strekningen i sine vegmeldinger over radio, og de sier, meget og prisverdig: "Riksveg 27 over Venabygdsfjellet er stengt pga. …… ". Vegvesenets skilting i begge ender av vegen bruker det korrekte navnet.
• Mer bra fra Statens Vegvesen: Annonse mandag 22. desember i GD: "Rv. 27 Venabygdsfjellet - jul og nyttår ……"
• Enda mer bra fra Statens Vegvesen, som bryter inn i radioens P1 den 24.1.98 kl. 10:40: "Riksveg 27 over Venabygdsfjellet åpner kl. 10.45".
• En flott tosiders artikkel i Nasjonen, 28. oktober 1997, beskriver gjenåpningen av butikken Venabygd Handel. Et meget prisverdig tiltak, der en initiativrik familie tok en utfordring på sparket, og driver nå butikken, til Venabygdingers og fjellfolks store glede. Journalisten forteller at butikken har nesten alle Venabygdinger som kunder, "… men i tillegg er det 1200-1500 hytter inne på Ringebufjellet." Jeg tror nok at det først og fremst er hytteeiere på Venabygdsfjellet som har nytte av denne butikken!.
• Eiendomsmeglere vet ikke hvor de megler hytter: En av dalens eiendomsmeglere, med adresse Lillehammer, annonserte i sommer i dalens avis (Gudbrandsdølen/Dagningen), på denne måten: Overskrift Ringebufjellet, (kunne/burde stått Venabygdsfjellet). Deretter kommer: "Velholdt, arkitekttegnet, håndlaftet tømmerhytte på Venabufjellet". Venabu!!! er et hotell, startet som Venabu fjellstue, nå Venabu Fjellhotell, bygd av familien Tvete i 1947 (har nettopp feiret 50 års jubileum). Den samme Tvetefamilien skal i dag ha all ære for sin måte å bruke fjellnavnet på, markedsføringen for hotellet viser i dag alltid til hotell på Venabygdsfjellet..
• Mer eiendomsmegling og avistabber. To-siders artikkel i GD 29. oktober 1997: "Oppland i hyttetoppen" ved Kari Utgaard, underartikkel "Alle kjøper hytte". Her sier "våre eiendomsmeglere" (antagelig fritt sitert av journalisten) både fra eindomsmegler Langli og Schartum-Hansen hos NOR, i en liste over attraktive hyttestrøk, 1: Venabu og Gålå i Ringebu. Huff og huff!! Venabu er ikke et hyttestrøk, det er et hotell med staller og værstasjon, og Gålå ligger IKKE i Ringebu, men i Sør-Fron. Samme artikkel viser et bilde av hytte, solgt for 890000 kroner, 62 kvadratmeter uten strøm og vann med fem mål tomt på Venabu-fjellet. Journalist Kari Utgaard og fotograf Asmund Hanslien må lære seg hva dette fjellet heter!!
• Bra av GD: (Tekst og foto: Jan Sæterli): "Kampen om Venabygdsfjellet", stor overskrift den 19. januar 1998.
• Mobiltelefonoperatøren NetCom har gjort akkurat samme feilen, i den tiden de hadde stedsnavn i sine dekningsoversikter, opererte de med begrepet Venabufjellet. Dette er en gyselig forvridning, det viser til fulle hvordan utenforstående kan ta lettvint på bruk av navn. I dag viser internettsidene til NetCom dekningen via kart, dermed har de kommet seg helskinnet ut av den tabben. Og dekningen på Venabygdsfjellet er meget god!
• Værmeldinger i GD viser til værdata fra Lom, Skjåk, Lillehammer, Venabu. Noe er kommunenavn, noe er bynavn, det siste er et hotell. Der burde det ha stått Venabygdsfjellet. Men det er muligens Meteorologisk Institutt som ikke vet bedre, men det er kanskje praktisk å bruke Venabu, Venabygdsfjellet er et langt ord.
• Tekst-TV, snødybder (p.t. NRK1 side 313): Her nevnes 16 steder i Norge, 15 er virkelige stedsnavn, mens Venabu fortsatt er et hotellnavn, som har gitt navn til en værstasjon. Det er informasjon av dette slaget som forleder ukjente til å ta i bruk navnet Venabu-fjellet, og det er en feilslutning av verste slag.
• Mere kuriøst: En person som er helårs innbygger (men innflytter) på Venabygdsfjellet, var for noen år siden på fottur i Jotunheimen, og hadde skrevet seg inn i hytteboka på Memurubu med adresse Ringebufjellet. Hva skulle slik navneforveksling skyldes? Er det et slags mindreverdighetskompleks, er ikke bygdas navn godt nok på dette fjellområdet, eller er det rett og slett slik, at folk som kommer utenfra ikke kjenner navnet godt nok, og dermed tror at andre heller ikke gjør det? At Ringebu er navnet på kommunen er da ingen unnskyldning, det er vel heller ingen som kaller Kvamsfjellet (se bildet under) for Nord-Fronfjellet, fordi om det ligger i Nord-Fron kommune? Fåvangfjellet er også et kjent fjellområde, det ligger og i Ringebu kommune, men ingen kaller det Ringebufjellet for det!

Troll-løypa har sitt eget skilt (27536) ved Klopptjernet, N. Bølhøgda i bakgrunnen. På slike skilt må nødvendigvis navnene Kvamsfjellet og Venabygdsfjellet brukes som om det er et punkt. Kommer du hit nordfra, er du allerede på Venabygdsfjellet, selv om det står at det er 6 km dit. Distansen peker mot Spidsbergseter.

• Den verste navnefeilen: Cappelens kartverk, i denne sammenheng omdøpt til Cappelens hærverk!!!. Dette er fantastisk flotte kart, men kartet for midt-Norge setter i dag navnet Ringebufjellet med store bokstaver tvers over riksvei 27. På dette kartet burde det stått Venabygdsfjellet her, og så kunne det stått Ringebufjellet der hvor kommunens navn står (RINGEBU med kursivert tekst, plassert rett ved siden av fjellet Store Kvien).
• Den Norske Turistforening er heller ikke flinke til å benytte det korrekte navnet. Selvbetjeningshytta Gråhøgdbu ligger på Venabygdsfjellet. Neste på ruta, Breitjønnbu, ligger på Ringebufjellet. At DNT tar feil skyldes selvsagt at folk som ikke er kjent i bygda har vært "konsulenter" for DNT. Dessverre er dette ikke noe enestående tilfelle. Turistforeningen har i mange situasjoner, i sin iver etter å markedsføre fjellområder, bevisst eller ubevisst brukt feilaktige navn, antagelig fordi de tror det skulle virke mer "opplysende" eller "tiltrekkende". Jeg har også sett andre organisasjoner som opererer i dette fjellområdet, trekkhundklubber (f.eks. min egen NSHK, Norsk Siberian Husky Klubb), idrettslag etc., som har kunngjort at de har lagt sine samlinger til Ringebufjellet, og så har de hatt tilhold på Spidsbergseter eller Venabu! Mer midt i selve hjertet av Venabygdsfjellet går det jo ikke an å komme!

Tilbake til menyen

Grensene for Venabygdsfjellet, og litt om utsikten mot Rondane nasjonalpark.

Et område som ikke er begrenset av en fast grense, kommunegrense e.l., kan aldri bli helt klart definert. Når vi kjører opp fra Vålebrua, tettstedet som danner kommunesenteret i Ringebu kommune, vil Venabygdsfjellet starte med området Trabelia, setergrenda vi kommer til når vi nærmer oss tregrensa etter at vi har tatt av fra bygdevegen ved Venabygd kirke. Deretter må vi forbi Muen (1424), kanskje helt ned til Gunstadseter, før vi kan si at vi er ute av Venabygdsfjellet.

I sør må vi sette grensene langs Nordåa sør for Jønnhalt, oppover mot Dørfallet, og så runde mellom Grøtørhøgda og Gråhøgdin/Gråvorden (gjennom Grøtørskardet) før vi igjen svinger oss bakom Muen ned mot Gunstadseter. DNTs Gråhøgdbu ligger så absolutt på Venabygdsfjellet. Hvis vi beveger oss så langt sør som til Stulshøgdene, Hirisjøen og Hirisjøhøgdene, er vi så definitivt over i Ringebufjellet, et meget spennende og fantastisk område, med Imsdalen som utløp og kontakt mot Østerdalen.

Venabygdsfjellet vil i nord avgrenses av elva Svartåa, og her følger vi stort sett kommunegrensen mot Nord-Fron kommune. Den nordvestre delen har sitt eget navn Venåsmorka, dette er nok ikke så vanlig kjent utenfor bygda, men burde brukes. Ytre utpost i nordøst vil være Rundhøa og Bågåskarshøgdene, Saukampen og Ramshøgda, og Svabudalen nedover mot Gunstadseter. Da har vi kommet rundt.

Nærmeste nabo mot nordvest, når vi ikke tenker kommunegrenser, er Rondane nasjonalpark, så det er ikke for ingenting at riksveg 27 over Venabygdsfjellet har fått navnet Rondevegen. Utsikten mot nordvest, mot alle 2000 meters toppene i Rondane er fantastisk.

Visste du forresten at du får den første landkjenning med Stor-Ronden (2138) når du nærmer deg Tretten langs E6 på tur oppover Gudbrandsdalen? På to steder både sør og nord for Tretten, vil du i klart vær se dette mest majestetiske av alle fjell, slik det nettopp ser ut fra Venabygdsfjellet.

Rondeslottet (2178) er et kjent navn, og er den høyeste toppen i Rondane, men den er IKKE synlig fra store deler av Venabygdsfjellet fordi den ligger gjemt bak Stor-Ronden. Stor-Ronden er så fin, at mange som har hørt navnet Rondeslottet automatisk assosierer navnet med denne toppen. Det er definitivt feil. Ringebu kommunes hjemmesider på internett gjør dessverre den store tabben å kalle Stor-Ronden for Rondeslottet!! (Ikke åpent, men webskribenter bruker en ALT-info bak bilder, der står det Rondeslottet, huff!!!)

Kunstneren Karl Wimmer fra Ringebu har prestert noen malerier med denne fjellhorisonten som hovedmotiv, fantastiske bilder.

Tilbake til menyen

Om navnet "Rondane"

Rondane, sett fra Venabygdsfjellet midt i Langbakken. Foto: T. Haugødegård (119132 bytes, klikk for stort format!)

Det er delte meninger om opphavet til navnet Rondane. Noen mener at det kommer av de runde formene, noe som er sterkt diskuterbart, for selv om toppene ikke er direkte spisse som Jotunheimfjell, er de heller ikke typisk runde. Bare tenk på alle botnene i Rondane, loddrette stup på mange hundre meter. Du må jo sørover til Venabygdsfjellet for å finne runde fjellformer. Mange mener at det nettopp er utsynet fra Venabygdsfjellet som har skapt navnet, for sett herfra, særlig i snøsmeltinga utover våren og forsommeren, vil Stor-Ronden vise seg som en symmetrisk fjelltopp, kuttet ned som en slipt diamant, og med render nedover sidene.

Disse stripene er meget karakteristiske, det er helt parallelle striper som går til begge sider, i flere felt nedover Stor-Ronden. De er meget godt synlige også nå på vinterstid, særlig i vintre med lite snø. Disse rendene har så blitt til Rondane.

Samme teorien brukes om navnet på bunaden "rondastakk", det er en stakk (et skjørt) med render/striper, selv om noen tror at navnet er avledet av fjellnavnet (Rondane), hvilket absolutt ikke er tilfelle.

Klikk her for et panoramabilde av Rondane-profilen sett fra like ved forfatterens hytte. Stor-Ronden er den dominerende, men kjentfolk kan se en bitteliten flik av Ronde-Slottet til høyre bak Stor-Ronden.

Det aller vakreste synet mot den majestetiske Stor-Ronden har du når du kjører Venabygda nordover istedet for å ta riksveg 27 over fjellet, og nærmer deg Bråtåseter, og har Venabygdsangens "ølrøyk ligg over Jensåsli" på din venstre side. Når du passerer bakketoppen ved garden Haugsjordet, dukker denne slipte diamant opp, stiger opp over bygda, over skogen, over Venåsmorka, og over fjellplatået videre nordover. Det er intet annet enn den klare blå himmel bak og over.

Klikk på bildet for å se dette flotte synet (Rondane sett fra Haugsjordet mot Bråtåseter).

Her er det på plass med et hjertesukk over en artikkel i bladet Hytteliv for noen år siden. En begeistret hytteeier på Venabygdsfjellet (som i artikkelen tydeligvis trodde han hadde hytte på Ringebufjellet), skulle beskrive den fantastiske utsikten han fikk når han kom opp Kvanndalen (han skrev Kverndalen). Han gikk helt i fistel over utsikten som åpnet seg mot Rondeslottet!! Stor-Ronden er så fin sett herfra, at den gjerne kunne vært et slott, men selve Rondeslottet (2178) ser du ikke herfra! Den ligger så midt bak Stor-Ronden at den ikke er synlig fra denne delen av Venabygdsfjellet!

Tilbake til menyen

Om navnet Venabygd

Mange tror at dette navnet kommer av at det er så vakkert i bygda og på fjellet (Her er so vent … …). Men ekspertene forteller oss noe annet. Navnet kommer fra tiden før det ble fast bosetting i bygda, da gardene nede i dalen hadde beiteområder og grassletter oppover i dalsiden. Særlig fra områdene rundt elva Fryas utløp kunne en se noen av disse grasslettene, og grassletter het på gammelnorsk "vinr". Når bøndene skulle oppover med buskapen ble det "uppå vinr". Det utviklet seg til Vinrbygd, deretter Venabygd. Det er det samme ordet som går igjen der Helge Ingstad gjorde sine store oppdagelser etter Leiv Eiriksons ferder, han fant igjen landet med de store grasslettene, altså Vinland.

Tilbake til menyen

Om navnene Vålebrua og Ringebu

Jernbanen har gjort mye både for og med folk. En utflating av navnebruken har vi fått, fordi en jernbanestasjon jo skal ha et navn. I Ringebu kommune fikk stasjonen navnet Ringebu, selv om tettstedet heter Vålebrua. Lenger nord i dalen fikk en stasjon navnet Vinstra (etter tettstedet), selv om stasjonen ligger i Nord-Fron kommune. Slik forskjellsbehandling er ikke lett å forstå. Vålebrua er et fint navn, og burde opprettholdes som tettstedsnavnet, og så la selve kommunen få enerett på navnet Ringebu. Men dette har gått seg så til, at det nok er for sent å snu. Her har jo også vegvesenet gjort den blunderen å sette stedsnavnet Ringebu opp foran tettstedet, selv om kommunegrensen ligger mye lengre mot sør. Men når sant skal sies, den som har fulgt med i Gudbrandsdølen/Dagningen den siste tida, har observert at navnet Vålebrua stadig er i bruk.

Tilbake til menyen

Dialektformer som forsvinner

Utgangspunktet (som altså ble noe galt):
I gamle dager sa Venabygdinger at de "skulle åt Vålbrun", men når de først var kommet dit, "var de i Vålbrua". Dette er bøyningsformer i dativ og akkusativ som du ikke hører så mye til, ihvertfall ikke blant dagens unge. Andre slike bøyningsformer kan nevnes. I Venabygda er det så bratt, at bakkene har fått sin egen benevning, "bakkom" eller "bakkæin", avhengig av om du "skal dit" eller "er på stedet". Du "ska åt bakkom", men er "ni bakkæin" (jeg er ingen ekspert på lydskrift). Et tredje eksempel er at du er "på fjeillet", men "ska åt fjeillé". I det siste tilfelle, når en skal på fjelltur, er det avgjørende hvor du legger trykk på ordet "fjeill". I det første tilfellet gjør du ordet tungt på midten, men i det andre (fjeillé) løfter du ordet i starten, det er vel fordi en føler seg oppløftet av en forventet fjelltur(???). (Kommentar: I skrivende stund ble jeg usikker på disse dialektformene selv, har jeg byttet om dativ og akkusativ? Er det noen der ute som kan hjelpe meg?)

Når kommentarer har kommet inn:
Nå har jeg fått kommentarer, og jeg tar dem inn, selv om jeg i utgangspunktet kan være uenig i noe av innholdet. Jeg vet selv hvordan jeg har brukt min egen dialekt, og så får ekspertene prøve å teoretisere rundt dette. Det er bare det, at i dialekt er det ikke alltid slik at teori og praksis følges ad. Ett moment er kanskje viktig (viktigst?), ettersom jeg er født i Venabygda av ikke-Venabygdinger, kan det vel kanskje hende at min bruk av dialekta ikke alltid var 100%? At jeg har forsøkt å tukle med begrepene dativ og akkusativ får så være, der har jeg nok feilet, men jeg tror ikke vi som særdeles unge Venabygdinger tenkte så mye på dativ og akkusativ. Oss berre tålå åt, alt oss orka! Men Birgit Husom skal i alle fall ha rett i dette vedr. mine utredninger om "Vål'bru'n". Det hadde seg nemlig slik, at da jeg såg mine egne utredninger på trykk, da begynte jeg å lure, for det var noe som skurret. Takk skal du ha Birgit! (Og du har sikkert rett i det andre også, bl.a. "oss e på fjeillé", for jeg husker at jeg strevde med å finne et eksempel på et uttrykk der denne [é]-en ikke skulle være med, jeg ville helst ha den der hele tiden, jeg!).

Her er kommentarene fra Birgit Husom:

Vennlig hilsen en for lengst utflytta Venabygding, Birgit Husom <birgithm@c2i.net>

Tilbake til menyen

Dette web-opplegget er startet den 24.november 1997 (større omredigering 1. februar 1998), og vil oppdateres framover vinteren. Bidrag og innspill mottas med takk! Det er ikke mange sider, men sidene vil bli strukturert og linket i beste web-stil etterhvert. Mange bilder er klikkbare for større format, filstørrelse i bytes er angitt, slik at du selv kan vurdere nedlastingstid. Småbilder er 100x67 pixler i 256 farger (*.gif), mens de oppklikket er 756x512 pixler (full skjerm) med 16 mill. farger (*.jpg). Alle bilder er selvsagt beskyttet av Copyright ©.

Alt på sidene står for forfatterens regning, og sidene vedlikeholdes av forfatteren på fritid, uten ansvar for webserverens eier (Gjøvik Tekniske Fagskole). Henvendelser må gjøres til Per Ingulf Lillevold privat, e-post per@lillevold.com.